Helsekost og sykekost.

Farmasøytstudent Stig Øyvind Hjelmås diskuterte i sin kronikk torsdag den 9. oktober effekten samt fremstilling av ulike naturmidler. Det er ingen tvil om at det trengs forskning og flere studier på effekt og sikkerhet når det gjelder produksjon og håndtering av slike produkter. Helsekostbransjen som helhet bør skjerpe seg for å unngå alvorlige konsekvenser ved salg av naturmidler som i kombinasjon med konvensjonelle legemidler kan redusere effekten av eller på annen måte endre den tilsiktede virkning av medisinen.

Allikevel er det all grunn til å begeistres av befolkningens økte interesse for naturlige mat – og fødevarer uten tilsetningsstoffer eller sprøytemidler samt kunnskap om vitaminers og mineralers helbredende kraft. Ettersom kroppen ikke selv kan produsere de livsnødvendige mineraler, må vi få dem i form av maten vi spiser. Derfor er det viktig at kosten inneholder et høyt innhold av mineraler som f.eks. sink, jern og magnesium.

I løpet av det seneste århundre er man gått fra små landbruk til avl i stor skala og med utbredt bruk av kunstgjødsel, hvilket sliter på jordene og minsker avgrøden og dermed matens innhold av næring. I et omfattende studie foretatt av forskeren B. Smith i Chicago i 1993 sammenlignes innholdet av 36 forskjellige mineraler i epler, pærer, poteter, hvete og bygg. Man kom frem til at de økologisk dyrkede matvarer hadde omkring dobbelt så høyt innhold av mineraler som de kommersielt dyrkede grønnsaker. Også nordisk forskning har vist at kvaliteten på grønnsaker som dyrkes med kunstgjødsel blir lavere.

Parolen blir at selv om vi spiser sunt er det ikke lenger sikkert at maten gir oss de mineraler og vitaminer som kroppen behøver. Daglig tilskudd av naturmidler som multivitaminpille samt flere økologiske grønnsaker et helt sikkert ufarlige supplement.

Stig Øyvind Hjelmås viser til ulike naturmidler hvor produsenten hadde manipulert med innholdet hvilket selvfølgelig er særdeles kjedelig. I våre egne supermarkeder bugner det også av matvarer som seiler under falsk etikette. Matjuks er god butikk. I Storbritannia regner man med at opptil 10 % av all mat og drikke er utsatt for en eller annen form for juks. Parmaskinke er for eksempel ikke hva det engang var. Ofte erstattes varen av billigere varianter eller det gis navn som likner den varen som har fått merkevarebeskyttelse. Blåbær, frukt og antioksydanter lyder godt, men innholdet stemmer ofte dårlig med det som står med fet skrift på drikkekartongene. Ved nærlesing finner vi at en forsvinnende andel av innholdet er den annonserte frukt. Produsentene presser overalt i dagligvarebransjen mest mulig ut av regelverket og mange av de vanligste varene vi putter i innkjøpskurven blir markedsført på grensen til å være villedende og lovstridig.

I løpet av de siste 5 -6 årene er vi for alvor begynt å få øynene opp for matens betydning for utvikling av sykdommer. Dårlige matvaner menes å ligge til grunn for mer enn halvdelen av krefttilfeller samt for hovedparten av hjerte-karsykdommer samt for hjerne – og mageproblemer. Parallelt med at man lenge har snakket om helsekost, snakker man nå om ”sykekost”. Dette er mat som uvilkårlig fører til degenerering, utvikling av sykdommer samt for tidlig død. Mye av hurtigmaten er sykekost. Her tilsettes en rekke E-stoffer, smaksforsterkere, tilsetningsstoffer, farge, søtstoffer, sukker og salt. Hjernen vår er programmert til å favorisere mat med mye farge og smak som bevirker at matsminke er god markedsføring. Det foreligger i dag til dels sterke mistanker om negative helseeffekter av smaksforsterkere i maten. Reaksjonene er som oftest hodepine, økt svette, halsbrann, trykk øverst i brystet og generell opplevelse av ubehag.

En tankevekker: Fra sivilisasjonens vugge i det gamle Babylon for mer enn 3500 år siden finnes en leirtavle skrevet i kileskrift med påfølgende resept: ” Spis kokt kjøtt og kokt fisk i stedet for stekt og grillet mat. Spis mer frukt og grønnsaker i stedet for søte desserter og konfekt. Drikk mer vann. Stig ut av bærestolen og gå ”.

Skrevet av Stine Røthing.
Cand Scient
Rektor / daglig leder Sirius Institutt