Alternativ Medisin som motkultur.

Førsteammanuensis Øyvind Ekrem reflekterte 19. jan. over hvilke faglige krav det er rimelig å stille til for eksempel alternative behandlere, og han etterlyser autorisasjon samt lovverk innenfor dette mangfold av hjelpere.
Historien er full av eksempler på, til tross for Etiske regelverk og offentlige autorisasjoner innen medisin og forskning, at mennesker begår lovovertredelser eller på annen måte misbruker sine posisjoner.
Det er alikevel betimelig å diskutere altrenativmedisinen sin faktor i samfunnet, og presisere at bransjen må samles i visjon og politikk. Den må også utvikle språklige strategier, utdanningsmodeller samt et klart definert og troverdig vitenskapelig paradigme.

Lov om alternativ behandling trådte i kraft 1. jan 2004. Samtidig ble den sålkalte ”Kvakksalverloven” fra 1936 opphevet. Dette var en lov om innskrenkning/ forbud i adgangen for den som ikke er norsk lege eller tannlege til å ta syke i kur.
Uttrykket ”Kvakksalver” kommer forøvrig fra det tyske ”quak-salber”, og beskrev opprinnelig leger som gav pasientene kvikksølvsalve mor syfilis. Homøopatiens far, Samuel Hanemann ( 1755 – 1853), ble upopulær blant sine legekolleger fordi han kritiserte bruken av kvikksølvsalve.

Aarbakkeutvalget leverte sin utredning om alternativ medisin i 1998 ( NOU 1998:21), og foreslo en lov om økt forskning, større åpenhet i forhold til de forståelsene av helse som lå til grunn for alternativ behandling, og tiltak for kvalitetssikring.
Loven åpnet for at også alvorlig syke pasienter skal ha mulighet til fritt å velge behandling selv når de lider av alvorlige sykdommer.Brukerne skulle sikres rett til å velge fritt og trygt gjennom at alternativ behandling ble regulert i takt med tiden, folks forbruksmønster og deres rett til å ta informerte valg.
Aarbakkeutvalgets innstilling om alternativ medisin dannet senere grunnlaget for både rettslige og utenomrettslige tiltak gjennom Ot.prp.nr 27. I etterkant av dette opprettet Sosial – og Helse departementet en frivillig registreringsordning for utøverer av alternativ behandling. Formålet for ordningen er å bidra til økt ivaretaking av pasientesikkerhet og forbrukerrettigheter for den som oppsøker en registrert behandler., samt bidra til seriøsitet og forretningsmessige ordnete forhold blant utøvere av alternativ behandling.

Kravet til offentlig godkjente organisasjoner ( som f.eks Norsk Naturterapeutisk Hovedorgansisasjon - NNH),er bl.a at de har vedtekter som stiller faglige krav når det gjelder medlemsskap, etisk regelverk, forretningsmessig forsvarlig virksomhet, informasjonplikt overfor brukerer, journalføring, forsvarlig oppbevaring av pasientopplysninger og klagenemd for pasienter.

Kriteriet for Utdannede Behandlere om opp tak i f. eks NNH er bestått eksamen i et terapeutisk Hovedfag som for eksempel Aromaterapi, Refleksologi, Soneterapi, Fysikalsk Muskelterapi, KranioSakralTerapi, Kinesiologi osv.Disse utdannelser strekker seg over ca 2 år. Utover det terapeutiske hovedfaget er kravet til medlemsskap en rekke naturvitenskapelige fag / grunnmedisin som faglig ligger på Høyskolenivå. På Sirius Institutt er Grunnmedisin tilsvarende 30 studiepoeng.
I dag er de fleste seriøse Alternative skoler i Norge i søkeprosess med NOKUT ( et statslig organ som akkrediterer høyere studier) om offentlig godkjenning både av naturvitenskapelige studium ( altså på Høyskolenivå) samt Fagskolegodkjenning av terapeutiske hovedfag. På Sirius er vi f. eks. i sluttfasen vedr. offentlig godkjenning av Grunnmedisinen på 30 st.poeng, og vi søker for tiden Fagskolegodkjenning for f. eks. Fysikalsk Muskelterapi.

I Helseundersøkelsen fra 1995 fant man at hver tredje innbygger i Norge, og nær annenhver kreftpasient hadde brukt alternativ behandling. Selv om altså et økende antall mennekser oppsøker alternative behandlere, finnes der motforestillinger av ulik kategori flere steder i samfunnet.
Åpne og demokratiske samfunn motsetter seg ofte nye tankeformer idet sterke priviligerte grupperinger har sikret seg den etablerte tankemodellen. Dette ser vi tydelig i f.eks den farmasøytiske industri som i økende grad har overtatt finansieringen av medisinsk forskning. På 1990 tallet ble ledelsen av de store farmasøytiske selskapene overtatt av av folk med rendyrkede økonomiske motiver, så det er ikke annet å vente i aksjeselskaper der styrets overordnede oppgave er å bedre avkastningen for aksonærene.Dette er nå engang vårt økonomiske system. Men det innebærer at forskning på helbredelse ikke blir sett på som interessant. Dersom man kunne helbrede store sykdomsgrupper, ville jo dette faktisk svekke det medisinske marked og føre til økonomisk tap for selskapene.

Utfordringen i dag handler altså meget om hvordan motkulturen kan komme til uttrykk og skape nye tankeformer når den etablerte medisinen / forskningen har inntatt de fleste posisjoner i styringsverk og politisk nivå. Jeg ser for meg to kulturer som gjensidig befrukter hverandre gjennom at den ene har fått lov til å utvikle seg i frihet med gode levelige rammevilkår fra storsamfunnet. Antitesen / motkulturen er allerede blitt et levende alternativ som folk kan velge, og syntesen er blitt rikere i sitt mangfold.

Rektor / daglig leder Sirius Institutt
Stine Røthing.